Ny arvelov med større pliktdel – hvilken betydning får dette for testament som allerede eksisterer?

Første januar 2021 trådte den nye arveloven i kraft. I store trekk bevares rettstilstanden slik den var tidligere, men med noen endringer. For pliktdelsarven, eller den delen av arven som etter loven skal gå til livsarvingene er det endringer i størrelsen på denne. Etter tidligere arvelov var pliktdelsarven 2/3 av formuen, eller kr 1 million, etter gjeldende arvelov er dette endret til 15G.

Tekst: Advokat Turid E. Oltedal Lunde – DalheimRasmussen advokatfirma

Denne delen av arven kan ikke arvelateren disponere over i testament. Dette innebærer at testasjonsfriheten er begrenset der vedkommende har barn (eller ektefelle), og testasjonsfriheten reduseres med antall barn.

For testament som opprettes etter 1.1. 2021 er pliktdelsarven 2/3 likevel max 15G («To tredjedeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje.») 15G er i dag ca 1,5 millioner kroner.

For å illustrere dette med et enkelt eksempel:

En arvelater har en formue på 10 millioner, og har tre barn.

Etter den tidligere loven kan barnas arv reduseres til 1 million hver og arvelater kunne råde over 7 millioner.
Etter den nye loven kan barnas arv reduseres til ca 1,5 millioner til hver, og arvelater kan råde over ca 5,5, millioner.
Beløpsbegrensningene gjelder fra begge foreldrene, i det livsarvingen har krav på pliktdelsarv fra begge foreldrene.
I de tilfeller der foreldrene har felleseie, vil pliktdelen beregnes av arvelaters andel eller boslodd av felleseiet.

Ny eller gammel lov?

Det kan oppstå problemstillinger i overgangen mellom gammel og ny lov, og lovgiver har derfor bestemt at dødsfallstidspunktet er avgjørende for om tilfellet skal løses etter de gamle lovene eller etter den nye loven. Det vil si at hvis vedkommende var død før den nye loven er i kraft, skal arveloven § 1972 anvendes, mens den nye loven skal anvendes hvis vedkommende dør etter ikrafttredelsen.

Det er ett viktig unntak eller presiseringer fra dette i forhold til pliktdelsarven: Dersom arvelateren dør innen et år etter ikrafttredelsen, gjelder arveloven av 1972, men dør arvelater senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse er det den nye loven som regulerer forholdet. Departementet sier om dette i Prop. 107L (2017-2018) s 277 flg:

Skulle man for pliktdelsreglene la det være avgjørende om testasjonen er foretatt før eller etter ikrafttredelsen av den nye loven, vil det innebære at 1972-lovens pliktdelsregler ville få anvendelse i mange år fremover. Den nye lovens regler ville få betydning bare for testament som opprettes etter ikrafttredelsen. Etter departementets syn er dette ikke en heldig løsning. Departementet foreslår derfor særlige overgangsregler også for anvendelsen av den nye lovens pliktdelsregler, jf § 180 fjerde ledd annet og tredje punktum. Det følger av disse bestemmelsene at dersom arvelateren dør senere enn et år etter lovens ikrafttredelse, er det den nye lovens pliktdelsregler som setter rammene for hva testasjonen kan gå ut på. Dør arvelater før dette tidspunktet, skal testasjonen vurderes etter pliktdelsreglene i 1972-loven.

Overgangsreglene innebærer altså at dersom arvelater dør etter 1.1.22 er pliktdelsarven 15G, ikke 1 million, selv om dette er bestemt i tidligere testament, jf ny arvelov § 180, fjerde ledd.

Den nye loven endrer ikke testamentets gyldighet, men en disposisjon som strider mot pliktdelsarven kan bli satt til side. Testator eller arvelater har etter dette ett år på seg til å vurdere om testamentet skal endres, eller «områ seg på» som departementet beskriver det. Dersom ingenting gjøres og arvelater dør etter 1.1.22, vil testasjonen være ugyldig så langt den er i strid med §§ 50-55 i den nye loven.

Leave a Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.